Imago er en teori og metode for å oppnå kontakt og gjensidig forståelse mellom mennesker. Målet er sterke og livskraftige relasjoner, der partene føler jeg hørt og forstått.

Imago relasjonsterapi ble utviklet av psykologene Harville Hendrix og Helen Hunt på 80-tallet og bygger på psykodynamisk, systemisk og kognitiv teori og metode. Tilknytningspsykologi og nyere hjerneforskning er også sentrale elementer. Ved å se på sammenhengen mellom tilknytning og relasjonsutvikling, er det mulig å forstå hva som skjer i parforhold og andre relasjoner. Vi kan identifisere problemene, deres dypere årsaker og alternative løsninger. Å arbeide med Imago, betyr å utvide sin bevissthet, om seg selv og andre. Metoden ble opprinnelig brukt i parterapi, men er siden videreutviklet og tatt i bruk på andre områder, bl.a. i samtaler med enkeltpersoner, konfliktløsning, teamarbeid og lederutvikling.

Strukturert dialog
Sentralt i Imago er den strukturerte dialogen, Imagodialogen. Den er systematisk bygget opp og målet er å etablere og beholde kontakt. Imagodialogen kan sammenfattes i tre trinn; speiling, anerkjennelse og empati. På denne måten sikrer man at partene blir hørt, får bekreftelse på sin opplevelse og medfølelse i sine reaksjoner. Partene får større forståelse for seg selv, den andre og det man skaper sammen. Gjennom dialogen blir partene også mer bevisst på hvordan de kommuniserer, noe som gjør det mulig å endre dette. Med høyere bevissthet og oppløsning av gamle overlevelsesstrategier, kan det utvikles nye kommunikasjons- og handlingsmøstre. Partene går fra å være reaktive og defensive til å møte hverandre med respekt og dialog. Det oppstår kontakt på et dypere plan og relasjonen utvikles til å bli sterk og livskraftig.

Bilde av foreldrene styrer valg av partner   
Imago (bilde) refererer til våre erfaringer, følelser og forestillinger fra barndommen, som ble utviklet i samspill med nære og viktige omsorgspersoner. Det viser seg at foreldre-barn-relasjonen er avgjørende for valg av partner og vår relasjon. Gang på gang blir vi tiltrukket av mennesker som har de samme positive og negative egenskaper som våre foreldre. I dette ligger en forventning om at denne personen vil imøtekomme våre behov, også de behovene foreldrene ikke dekket.

Overlevelsesstrategier
Vi søker ubevisst etter vår "imago-match", det vil si en partner som har sår, frustrasjoner og umøtte behov fra de samme utviklingspsykologiske stadier som oss selv. Partneren har imidlertid håndtert dette på en annen måte. Men begge har utviklet en overlevelsesstrategi, et reaksjonsmønster, som kommer tydelig fram i nye, nære relasjoner. Dette er lite egnet i parforhold og det oppstår konflikter. Mønsteret må derfor brytes, så nye reaksjonsmåter får vokse frem. Slik kan vi hjelpe hverandre å reparere psykologiske sår og skape en bevisst, voksen kjærlighetsrelasjon.